hørselsvansker

Å leve med ulike hørselsutfordringer kan føre til en mer krevende hverdag og økt sårbarhet for sosial isolasjon.

Vi tilbyr
Hørselssenteret tilbyr audiopedagogisk behandling, opplæring og rådgivning til barn og voksne som har ulike hørselsutfordringer.

Tinnitus

Vi tilbyr rådgivning og behandling for tinnitus (øresus).

Tinnitus er en bevisst oppfattelse av lyd som ikke skyldes en ytre kilde. Mange forbinder tinnitus med lyden av piping, men den kan ha en rekke ulike former. Lydene kan beskrives som blant annet en summelyd, durelyd, klikkelyd, høyfrekvent lyd, skrapelyd, syngende lyd, m.m. 

Faktisk har rundt 15-17% av befolkningen tinnitus, men av disse lever opptil 80% godt med denne. De som har problemer med å håndtere tinnitusen sin sier vi har en klinisk signifikant tinnitus. Mennesker med plagsom tinnitus rapporterer om ulike følgeplager som søvn, konsentrasjonsvansker, økt irritabilitet, negative tanker, utfordringer med å glede seg over livet med mer. For å kunne forstå hvordan tinnitus kan utvikle seg til å bli et problem, må man forstå hvordan hjernen behandler tinnitus-signalet i hjernen. 

Tinnitus-signalet har hos mennesker med plagsom tinnitus ubevisst blitt klassifisert som noe viktig og «truende» som må følges med på. Hjernen vår er konstruert på en slik måte at den skal oppdage ting som kan være truende for oss og dermed sette oss i beredskap for å håndtere den potensielle trusselen. Hvis tinnitus-signalet blir assosiert med noe negativt kan det autonome nervesystem settes i økt beredskap, som blant annet kan føre til høyere puls, økt adrenalin og økt muskelspenning. Denne økte beredskapen fører til at oppmerksomheten mot tinnitus-signalet øker, som videre fører til økt fokus mot tinnitus-signalet. Dette blir en ond og selvforsterkende sirkel.Selv lav beredskap over tid kan resultere i utmattelse, høyt nivå av stress, søvnvansker og generelt ubehag.

Rådgivning og behandling for tinnitus ved hørselssenteret baserer seg på en prosess som kalles Tinnitus Retraining Therapy (TRT) og kognitiv atferdsterapi (KAT). Sentrale og viktige elementer i denne behandlingen er psykoedukasjon og lydberikelse.

Målet med behandlingen er å legge til rette forhabituering. Når et nervesignal (for eksempel et tinnitusnervesignal) ikke aktiverer en negativ reaksjon i det autonome nervesystem, kan en naturlig habitueringsprosess skje. Det vil si at nervesignalet er der, men man brukerlike lite tid og energi på å merke dette signalet som man bruker tid og energi på å merke at man har sko på føttene. De aller fleste mennesker som får tinnitus habituerer til tinnitus-signalet uten behov for bistand (80%), mens 20% kan ha behov for rådgivning/behandling.

Hørselssenteret vil også kartlegge om det foreligger andre utfordringer som nedsatt hørsel eller nedsatt lydtoleranse. Dette kan være en medvirkende faktor til utvikling av plagsom tinnitus og som kan kreve en egen tilnærming/behandling.

Nedsatt lydtoleranse (annen unormal lydoppfattelse)

De fleste av oss har ulike preferanser når det gjelder ulike lyder og lydnivå, men disse lydene begrenser oss ikke i vårt daglige liv. Å leve med nedsatt lydtoleranse kan beskrives som å leve med en ekstra sensitiv hørsel, hvor selv normale lydnivåer oppleves som overdrevent høyt. Terskelen for når lyd oppleves som ubehagelig eller forstyrrende er lavere. Dette kan ha stor påvirkning på livskvaliteten til de som lever med nedsatt lydtoleranse, og rammer både det sosiale, arbeid, utdanning og fritid.

Nedsatt lydtoleranse kan for de fleste behandles, slik at lyder enten blir normalisert eller at man får en økt toleranse forlyder.

Behandling for nedsatt lydtoleranse baserer seg på TRT og KAT. Sentrale elementer i behandlingen er blant annet psykoedukasjon, lydberikelse og andre lytteøvelser, kognitiv restrukturering og avspenningsøvelser. For at behandlingen skal være vellykket vil det bli gitt tilpassede hjemmeoppgaver som pasienten må følge opp.

Hørselssenteret har erfaring med å jobbe med nedsatt lydtoleranse hos mennesker som har ulike nevro-utviklingsforskjeller, som for eksempel autisme, ADHD, ADD og Tourettes.

 

Nedsatt lydtoleranse er et paraplybegrep og omfatter ulike former for lydsensitivitet:

Hyperakusis

Hyperakusis skyldes en unormal forsterkning i de underbevisste hørselsbanene, hvor forsterkningen kan skje både i de perifere og de sentrale delene av hørselssystemet vårt. En person med hyperakusis reagerer negativt på lyden på grunn av lydens karakteristikk, lydstyrke og toneområde. Lydens betydning og i hvilken sammenheng lyden blir presentert er ikke relevant.

Man kan si at hørselssystemet har et automatisk filter og en automatisk volumkontroll som jobber sammen. Der en gjennomsnittlig lytter klarer å filtrere bort støy og ellers dagligdagse lyder, vil en person med hyperakusis ha problemer med dette.

 

Misofoni

Mennesker med misofoni reagerer på en eller flere lyder på grunnlag av lydens mønster (nervesignalet lyden lages) og lydens mening (måten nervesignalet blir tolket i hjernen). Reaksjonen kan også være knyttet til spesifikke situasjoner og settinger. 

En person med misofoni vil kunne oppleve et sterkt ubehag til selv knapt hørbare lyder, som videre kan medføre en sterk aversiv emosjonell respons. Den emosjonelle responsen på en trigger lyd er i hovedsak irritasjon, sinne og avsky. Den fysiske karakteristikken til lyden, som for eksempel lydstyrken, er av sekundær betydning. For en person med misofoni kan det være nok å tenke på lyden før ubehaget oppstår. 

 

Fonofobi

Et menneske med fonofobi vil oppleve frykt eller redsel når de utsettes for spesifikke lyder eller lydmiljø.

 

Hørselsvansker

Audiopedagogene ved Hørselssenteret tilbyr individuell audiopedagogisk rehabilitering og rådgivning til barn og voksne med ulike hørselsvansker. Pårørende er velkomne til å være med.

Hørselsvansker eller hørselstap, enten det er medfødt ellerervervet, kan skape utfordringer i hverdagen. Et hørselstap kan påvirke muligheten til deltakelse i kommunikasjon, dermed hemmer og/eller begrenser muligheten til å delta i det sosiale fellesskap. De fleste mennesker har lite eller ingen kunnskap om hvordan hørselsvanskene kan påvirker dem og hvordan en kan håndtere de utfordringene et hørselstap kan medføre.

Å ha et hørselstap eller annen form for lyttevanske er ofte enstor stressfaktor som rammer både den som rammes og de nære rundt. Forskning viser at aksept og åpenhet er to faktorer som er viktige for å kunne tilpasse seg og leve bedre med hørselsvansken. Audiopedagogisk rådgivning retter seg dermed mot å finne gode mestringsstrategier for å kunne leve bedre med et hørselstap eller annen hørselsvanske.

Eksempler på hva audiopedagogisk oppfølging kan innebære:

  • Kartlegging av dine hørselsrelaterte utfordringer
  • Informasjon og kompetansehevning om hørsel, ditt hørselstap og hvordan dette kan påvirke din evne til å oppfatte tale
  • Høretaktikk og kommunikasjonsstrategier. Lære om hvordan kan du og de nære rundt deg legge til rette for at du skal kunne være mer deltakende i kommunikasjon
  • Veiledning og opptrening i bruk av hørselstekniske hjelpemidler
  • Lyttetrening 

(linker til dokument, side)

Lyttetaktikk

Postere

!! Avbestilling senere enn kl.16:00 virkedagen før eller manglende oppmøte belastes pasienten automatisk etter HELFOs takst (kr. 1 139,- pr time).
for HENVISERE
Det gis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos audiopedagog ved sykdom, skade eller lyte.

Det er et vilkår at pasienten henvises fra lege. I henvisningen må legen oppgi relevante diagnosekoder på hørsel. Behandlingen må være av vesentlig betydning for pasientens sykdom og/eller funksjonsevne. 

 

Vi anbefaler også at alle som henvises Hørselssenteret har vært til hørselsutredning hos Øre Nese Hals, eller henvises ØNH parallelt av fastlege. Dette vil hjelpe både oss og pasient ved at man får undersøkt om det kan være spesielle årsaker til de aktuelle hørselssymptomene/hørselsvanskene, samt at vi sparer mye tid og unødvendige belastninger dersom pasient har behov for hørselshjelpemidler. 

 

Dette må henvisningen inneholde:

  • Relevante diagnosekoder som angår hørselsvansken(e)
  • Beskrivelse av hørselsvansken(e)
  • Hvis aktuelt vil det også være hensiktsmessig å opplyse om andre sykdommer eller kroniske tilstander
  • Dersom det foreligger andre relevante undersøkelser, som for eksempel     hørselstester, er det ønskelig at disse legges ved

Ufullstendige henvisninger sendes disse i retur til henviser. Henvisninger må sendes per brevpost.